God jul fra oss!

Ønsker alle en riktig god ju<3 l

Dagens lykkelapp!

Jeg måtte bare! Egentlig er bloggen lagt på hylla minst en uke til ( til etter eksamen). Har ikke hatt nubbesjangs i høst! Men denne måtte deles! ( får heller løpe til toget).

Gikk ut døra i dag, og det hadde snødd så masse! Så dette var på vei ned fra hagen til vi skulle ut på morgentur. Derav båndet....

Det var så skrekkelig morro i dag, så vi måtte leke løse i hagen etter tur. Det var det som skulle vært filmet, men desverre ble det ikke sånn i dag!

Jeg må rekke skolen! Kos dere!

What about the studentlapp?

Om du har fulgt oss en stund (noe de fleste leserne her inne har) så husker du kanskje et innlegg om studentlappen for et god stund siden?

Om du ikke har fått det med deg kan du lese det hele her:
http://www.mirobirk.blogspot.no/2012/02/livet-som-studentlapp.html

( Det anbefales kanskje uansett, med mindre du har fotografisk hukommelse som Håkon)

Om du husker, eller ei:

Det tok ikke så mange månedene før Birk begynte å sjarmere bøkene som beskrevet i studentlapp innlegget... Når man planter ett stykk lappetryne mitt i en bok er det vanskelig å ikke bli sett!

 Det var veldig sjarmerende i starten!

Lillegull som trygler om kos! Han fikk det selvfølgelig litt for ofte ( alt for å underbygge uvaner! )
Poenget med denne bloggen er jo egentlig en liten oppdatering på den fronten!

Birk har nå, etter ett år med stadig boksjarmøring, begynt å bli ignorert en del... Det er i grunn litt vanskelig å lese i lengden med en nese midt i boka... Og hva har det resultert i?

Jo, ny strategi fra tidenes kosegris!
Først kommer en labb daskende i boka. Etterfulgt av et hode som sniker seg inn over kanten med dådyrblikk slik bare få kan. Om det fortsatt ikke skjer noe, hva gjør Birk da?

Jo, stadig mer av den hårete skapningen kommer krypende opp i boka... Først en labb, så to, og til slutt sitter du der med ei flat bok og en 20 kg hårete lapperumpe på toppen! For Birk har forstått at om man fysisk sitter på boka, ja da er det kav umulig å få lest noe!

Og hva gjør man da? Man må jo nesten kose litt! Så herlig da, med en lapp som krabber opp i fanget for å koooooses! hihihi!

Skape uvaner? Ja absolutt.. Kristineskapte uvaner! Men han er jo så søt! Jeg skal bli konsekvent på det. Etterhvert! :P Det er jo litt upraktisk og forstyrrende... Men gud så søt!

Elsk på lappebølla!

På sporet

En liten update fra oss her!

Vi fikk desverre ikke dratt på utstillingen i Kristiansand som jeg skrøt av i et tidligere innlegg her, og flere snakket om å møte oss. Det er veldig hyggelig! Men siden Birken ble bitt av hoggorm fikk vi ikke lov å vaksinere han som avtalt, og hadde da heller ikke adgang på utstillingen. Det ble heller en roligere helg hjemme. Men håper å komme sterkere tilbake senere! Vi gikk også glipp av lek med bror og mor, som var veldig kjedelig.. men vi håper å ta det igjen.! Selv om verdens beste bror har tenkt å bli trønder og flytte fra oss:-/

Nå derimot, er Birk vaksinert igjen. ;) Blodprøver er fine, og vi har nogenlunde kontroll igjen.

Vi har også flyttet litt på oss. Ut av selveste Oslosuppa, til et litt roligere sted, både for folk og dyr! Det er veldig deilig. Birk har fått en hageflekk, og det er jo stor forbedring i forhold til fire etasjer ned i en asfaltert bakgård, og to lyskryss over kirkeveien for å nå gress! :P  I tillegg har vi fem minutt gange opp til skogkanten, så dette blir riktig bra!


Er nok ikke optimalt å flytte på halvannet år gammel hormonelt krapylus døvus, men vi har tatt en del forhåndsregler, og jeg synes det har gått veldig greit! Tillitsfull og trygg krapylus ser ut til å ha tålt det fint.

Birkesen har selvfølgelig fått ny sofa! ;) ( og egen komode ++)
Det tok ikke lang tid før lillen ble varm i lappetrøya, og han viser det ganske tydelig!

Og hva har vi vært på sporet av igjen?

Jo nok en Blodsporhelg! Det er blitt et halvt år siden forrige sporhelg, alt for lenge! Men vi fikk det endelig til igjen. Og denne helgen gikk det kun i spesialisering på blodspor. ( sist var både id spor og personspor med). Blodspor er mest morro synes både to og firbente her tror jeg... Så dette var gøy!

Birk virkelig elsker spor! Han er helt rå på det! Og synes det er så morro at han blir en anelse overivrig og engasjert...  Og det er en veldig spennende situasjon å ikke ane hvor sporene går. Man må stole hundre prosent på hunden sin. Følge ham og lese kropsspråket hans.

Birk får beskjed om å spore, og farer avgårde med nesa i bakken. Sporer så tydelig, så godt. Vi henger på, gjennom buer, vinkler, over områder hvor sporet stopper og til der det begynner igjen. Han finner frem! Flinken vår! Og så gøy som han synes det er!

Om han mister sporet ser du det tydelig, men det tar ikke mange sekundene før han har funnet ut av det. Siste sporet som ble lagt på søndag skulle være enkelt. Hundene begynte å bli slitene og vi skulle avslutte.

 Vi var helt sikre på at Birk var på vei til månen og tilbake... Det skulle jo være enkelt spor? Han spant gjennom skogen med oss på slep. Ned skråninger og over stier. Og så langt som han gikk... Huttetu... Men hvem er det som plutselig står der storfonøyd med Martin skanke( rådyrbenet har fått ett elegant navn!) mellom bena, Jo Birk Birkesen! Kong krapyl. Verdens flinkeste det er helt sikkert. Og i tilleg med to astronauter bak seg som hadde null tro på Birk, og masse tru på måneskinnstur!

Han som la sporet hadde stått og sett på oss. Kun ett sted hadde Birk vært litt utenfor sporet, men han visste det tydeligvis og gikk rett på det igjen. Resten av sporet hadde han vært akkurat der han skulle være! Hihi! Stolt! Og så morro!

Skal ikke tvile på deg igjen Birkebølla!

Men det er vel nok sporuppdate fra oss!( har foresten filmet, men ikke tatt noe bilder i helgen. får se om jeg får lagt den inn eter hvert)

Sliten Birkenurk etter kurshelg!

Fremover skjer spennende ting! Birk er påmelt utstilling neste helg. Har vært opphold på oss siden Kongsberg på den fronten ( noe ufrivillig ) så blir spennende å høre nå!

I tilegg har vi nok fått oss en fast "sporgjeng". Det er veldig stas! Mye bedre å samles og legge en del forskjellige spor, og gå hverandre sine. Både sosialt og lettere å gjennomføre og bedre trening enn å alltid vite hvor sporene går! Jeg gleder meg veldig. Mest fordi dette tror jeg Birk hadde valgt, om han fikk lov! Tydelig at dette er hans greie! Så gøy!


Ellers skjer litt forskjellig! Vi snuser på spennende ting vi vurderer fremover! Vi får se ;)

Det var en "liten" opppdatering fra vår kant. Er ikke så ofte det er tid til bloggingen, så vi får heller samle opp litt flere ting hver gang!

Krapylus mener vi skal sove nå. Han har tydelig gått og lagt seg på "prinse plassen"


Håper alle koser seg med høsten!
 

Fjortisstreff

For noen uker tilbake fikk vi besøk av Ellen, John Arne og selveste Thorvald! Vi synes det var fryktelig stas at de  tok turen helt fra Trondheim for å hilse på oss ( selv om det ikke er helt sannheten så liker vi å tro det!)

Vi koste oss på tur, og de to hormonelle gutta koste seg stort sammen.. To ordentlige fjortisser, som gikk så godt i lag ;)

Ellen har skrevet mye bedre en hva jeg vil klare, så like greit om dere bare går inn og ser på hennes referat her:

http://hakasitasaslan.blogspot.no/2012/08/birkeblle-og-thorvaldklump.html

 Så her kommer heller bare en liten bilderekke fra meg:

To herlige rumper som koser seg i vannet!

Birkerist og Thorvaldglis

Thorvaldrist!

hehehe

lapphund med kyllinglår!

Thorvald flottesen!

Av en eller annen merkelig grunn er de fleste bildene mine uklare og i denne sjangeren:P Mulig det gikk i høy fart dette her!

Mosekooos!

Jeg har lite tydelige og fine bilder denne gangen... Desverre... heldigvis var Ellen mer på hugget enn meg denne dagen og har fanget de mye bedre!

Vi synes i hvertfall det var utrolig stas med besøk;) Og håper vi kan få mer hyggelig besøk fremover! ;)

Kjenner du en hoggorm om du møter den?

Forrige helg hadde vi store planer, som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg.. Vi fikk til å møte Ellen, Thorvald og John Arne ved Trandumskogen (Gardermoen). Det ble en herlig tur hvor guttene fikk være fjortiser som fjortiser flest ( det kommer en egen blogg med bilder fra dette). Men på vei hjem møtte vi på en liten sak som skulle forandre mye!

Kjenner du igjen en huggorm om du møter på en?

Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er noen år gamle. Noen hoggormer kan også være hvite.
Enkelte individer er svarte. Dette skyldes pigmentfeil, og ser ikke ut til å være arvelig. De svarte individene har dårligere kamuflasje, men vil til gjengjeld bli raskere oppvarmet i solsteken enn de lysere eksemplarene. Det kan forklare hvorfor svarte hoggormer er vanligere i de nordligste delene av utbredelsesområdet enn i de sørligste.
Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med spalteformede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir ugjennomsiktige. (Beskrivelsen over er hentet fra Wikipedia)

Guttene hadde lekt og herjet fra seg veldig ved ett tjern. Vi var på vei tilbake, og hadde Birken i bånd fordi han virket sliten. Da vi kom over en sandbanke er det noe som fatter interessen hans, og før vi egentlig rekker å reagere veldig har han av nysgjerrighet stukket nesa borti. Ormen gjorde det eneste den kunne, forsvarte seg.

Så jeg tenkte å skrive litt om hva man bør vite før man møter et slikt dyr. Mest fordi at jeg aller helst skulle ønske jeg visste det selv før det skjedde oss. Selv om jeg visste mye, og de andre på turen også visste mye så vi til sammen egentlig hadde litt peiling, har jeg tenkt i ettertid at dette skulle jeg ønske jeg hadde mer peiling på. Man kan ikke komme for forberedt i en slik situasjon, så jeg håper jeg kan opplyse litt!

Slangen hogg etter Birk. Han hoppet kraftig unna. ( Vi var heldige som var så nære og fikk se dette, da kom vi oss raskt til dyrlegen. Det er mye verre om man ikke ser bittet!) Vi trodde egentlig kanskje han ikke var bitt. Han gav ikke fra seg en lyd, bare hoppet fort unna. Allikevel ble jeg småhysterisk som alltid, og vi kom oss i bilen. Vi ringte for sikkerhets skyld veterinær. Hva skulle vi se etter?

Hevelser i all hovedsak, vi visste jo det på forhånd, men de fortalte at hevelsen kommer ofte i løpet av 30 – 60 min. Den kan komme senere og, men har det ikke skjedd noe innen åtte timer regnes det ofte som ”tørre bitt”. Bitt uten gift.

Det er veldig krevende for huggormen å bruke giften sin, så har de mulighet vil de ofte spare på den. Man sier noe sånt som at 1 av 3 bitt er tørre bitt. Har man allikevel sett hunden i nærheten av en orm, ville jeg dratt til veterinær for sjekk uansett! Skumle greier! Etter Birk ble bitt har vi også fått beskjed om at i år har antall huggormbitt på hund som har kommet inn hos veterinærene økt fra en om dagen til syv. Det er skremmende mye, og forklarer at advarselen om huggormår tidlig i sommer stemmer ganske godt.

Om du og hunden møter huggorm og du er redd den kan ha blitt bitt, sjekk klokken! Vi viste hele tiden hvor lenge det var siden det eventuelle bittet, og det er viktig i forhold til når hevelser skal komme, og i forhold til veterinærens bedømmelse av tilstand. Det var noe av det første vi ble spurt om når vi kom inn på klinikken. Hvor lenge er det siden?

Hunder under 15 kg er i betydelig større fare ved bitt. Så sånn sett var det vel bedre at det var vår rugg på 20 kg som ble bitt, og ikke søte Thorvald på 16. Men uansett hadde vi jo sett det. Da begge hundene var nære og i bånd. Og med en måned mellom dem, så var de jo begge unge og friske gutter. Vi var veldig heldige i uhellet vårt-

Birk hovnet relativt raskt opp på nesen sin. Men ikke mye, mens vi så han. Da vi kom til veterinæren ble tilstanden hans ansett som under kontroll. Vi kom dit tidlig og de mente at formen hans var såpass at dette foreløpig var stadie 1. De graderer stadiene mellom 0 og 3. Formen hans for min del var en veldig sliten hund. Med litt hoven nese. Veterinæren fant også bittstedet, selv om det aldri var noe tvil i og med at vi så alt som skjedde. Veneflon ble lagt inn, og birk ble lagt til overvåkning med væske intravenøst. Det er veldig forskjellige praksis i forhold til om de gir motgift eller ikke.  Både fordi den er veldig dyr, men mest fordi den kan gjøre at hunden går i sjokk. Den viktigste behandlingen er å skylle giften ut av kroppen. Men som sagt, noen veterinærer gir motgift til alle, noen til alle som er forsikret, noen ser an slik det ble gjort med oss. De mente Birk var såpass lite påvirket at det ikke var nødvendig.

Birk ble liggende ett døgn på klinikken. Ett grusomt døgn. Vi som har sittet på klinikken opp til 10 timer med dopet hund før, for at han skulle slippe å være i kennelen og for at han skulle få være trygg med oss hele tiden og ha overvåkning hele tiden, måtte gi fra oss lille skatten og komme hjem fra tur, uten hund. Det var veldig vondt. Han ville ikke gå fra oss, og viste det tydelig.

Etter 22 timer fikk vi komme og hente han, de mente han var såpass kvikk og at behandlingen var ferdig, så vi skulle få han hjem. Da hadde vi hatt kontakt med klinikken med jevne mellomrom for rapport. Vi fikk en del informasjon, og fikk snakke med veterinæren som da hadde ansvaret for han. Jeg spurte med misstanke om han hadde hovnet opp mer, og ja, han så litt rar ut sa hun.

Rundt ett hjørne kommer en veldig sliten Birk. Veldig hoven på venstre side. Hele ansiktet var skjevt. Han hadde ikke hatt problemer med å puste i forhold til hevelsen og heller ikke vanskelig for å spise. Selv om det var vanskelig å forstå sånn som han så ut. Stakkars liten.

Dyrepleieren skrøt stort av han. Hadde vært så snill, og alle hadde kost med Birk, for han var så herlig og snill. Det var jo litt hyggelig å høre. Da får de jo ofte litt ekstra tilsyn. Men han ble så glad når han så oss.

Vi kom oss hjem og Birk sov tungt den kvelden. Han skulle ha ro. Vi skulle passe på hevelsen. Den burde gå tydelig ned innen ett par dager, hvis ikke måtte vi komme tilbake. Heldigvis merket vi ganske fort at hevelsen endret seg. Og lørdagen gikk den tydelig ned! Lettelse! Birk gikk på antibiotika i en uke. Fare for infeksjoner. I tilegg anbefaler de to uker ro.

På fredag var vi  på kontroll igjen. En uke etter vi fikk han hjem ( minus noen timer). De er hovedsakelig redde for nyreskader og leverskader på hund som er bitt. Blodprøver ble tatt før vi fikk han hjem, foreløpig ingenting unormalt. På fredag ble nye blodprøver tatt, da ikke alle reaksjoner kommer med en gang. Heldigvis ingenting unormalt nå heller.

Birk var veldig slapp i godt over en uke. Nå har det gått en uke og tre dager, og han kvikkner dag for dag. Men lille tapre hunden hadde krøll på halen fra stunden vi hentet han.

I NKK sitt blad "Hundesport", står det i denne utgaven om, risenen Mia som ble bitt, men eieren så det ikke. Hun ble mye senere behandlet, og mye dårligere, selv til å være en såpass stor hund. Der står det litt i forhold til om du ikke ser bittet slik vi gjorde. I hvilke tilfeller man kan mistenke bitt, og en tydelig beskjed om at hele kroppen må sjekkes nøye og ofte!

Så om du møter hoggormorm, eller mistenker bitt:

1.       Sjekk klokken.

2.       Bær hunden om mulig til bilen, eventuelt gå veldig rolig.

3.       Sjekk med jevne mellomrom hunden for hevelser, har du ikke sett hoggorm eller bitt må hele hunden undersøkes nøye!

4.       Ring veterinær og gi beskjed om at du er på vei inn med hoggormbitt eller mistanke. Da er de klare når du kommer

5.       Kom deg så raskt som mulig til veterinær.

Flere har også lurt på de ”gamle” ormetablettene man før fikk hos veterinær- Det er ikke så vanlig med disse tablettene lenger. De er rett og slett kortison som ene og alene holder hevelser nede. Ingen annen hjelp. Og det er kun en utsettende hjelp. Så med mindre du vet farlige områder som luftveier osv begynner å hovne opp, eller du vet du skal så langt inn på fjellet at det vil ta mange timer til veterinær er det rett og slett bedre å ikke ha de. Det eneste som fungerer om hunden er bitt er å komme seg rett til veterinær og få startet behandling.

Jeg håper kanskje dette kunne være litt informasjon for alle og en hver her. I ettertid har vi fått mange spørsmål fra folk som lurer på forskjellige ting rundt dette… Så håper jeg har klart å svare relativt greit her. Er det noe mer noen lurer på så bare spør;) Her eller andre steder (om du ikke vil ”spørre offentlig”). 

 

Birk har det fint slik jeg sa tidligere. Vi har igjen en halv uke med ro, og det blir stadig vanskeligere med en hund som kvikner mer og mer. Men jo mer gal han er, jo gladere er egentlig jeg. For da begynner han å bli frisk! ;)

Bilderas; Venabu

Her kommer en noe forsinket ( og alt for stor) bildesamling fra noen herlige dager på Venabu i sommer.

Som vanlig advarer jeg, 1000 bilder av samme sak, Birk!

Veldig morro å lese og se bilder av alle som var på Biri. Håper virkelig vi kan være med neste år, siden det ikke var mulig for oss i år. Også er vi nå påmeldt til Stavanger, noen som har tenkt seg dit? :)

Uansett har vi litt av hvert av planer fremover. De neste dagene består av lappelek både torsdag og lørdag ( evnt søndagen i stedet). Det gleder vi oss veldig til, for det er en stund siden sist av  ulike grunner! Så flere spennende, morsomme dager i møte for oss og Birkebølla! ;) Kamera blir selvfølgelig med! Stas med masse besøk langveisfra ! :D Blogger kommer det sikkert ;)

For en gangs skyld er det faktisk noen bilder av noe annet innimellom også!  



Håper noen liker bildeoverdosen;) Enjoy!

hehehe ;)

Snorkellapp! Obligatorisk med trynet neddi ved vann!

Birk elsker mose! Spesiellt type flyvemose!

Birk møtte en gjeng med flyvemoser og ble umiddelbart "Birk mosedreper"

Verdens fineste Mosebjønn <3

Birk møter Shawn ( les. sau, kallt Sauen Shawn) For første gang i livet!

Masse Shawner!

Trofast og oppmerksom;)

 

Verdens beste venn ;)

Birken selv storkoste seg på fjellet, og om kveldene var han sliten og sov frosk som han pleier ;)

Verdens søteste frosk <3

Og grunnen til at vi ikke kunne kommer på Biri i år var at vi i Januar bestemte oss for å tibringe en snau uke slik:

Slettes ikke vondt, og en god avkopling, men fjelltur med Birken er MYE bedre ;) Og Biri selvflgelig :P

Oppdatering fra uken kommer så fort jeg klarer ;)