mandag 8. oktober 2012

What about the studentlapp?

Om du har fulgt oss en stund (noe de fleste leserne her inne har) så husker du kanskje et innlegg om studentlappen for et god stund siden?

Om du ikke har fått det med deg kan du lese det hele her:
http://www.mirobirk.blogspot.no/2012/02/livet-som-studentlapp.html

( Det anbefales kanskje uansett, med mindre du har fotografisk hukommelse som Håkon)

Om du husker, eller ei:

Det tok ikke så mange månedene før Birk begynte å sjarmere bøkene som beskrevet i studentlapp innlegget... Når man planter ett stykk lappetryne mitt i en bok er det vanskelig å ikke bli sett!

 Det var veldig sjarmerende i starten!

Lillegull som trygler om kos! Han fikk det selvfølgelig litt for ofte ( alt for å underbygge uvaner! )
Poenget med denne bloggen er jo egentlig en liten oppdatering på den fronten!

Birk har nå, etter ett år med stadig boksjarmøring, begynt å bli ignorert en del... Det er i grunn litt vanskelig å lese i lengden med en nese midt i boka... Og hva har det resultert i?

Jo, ny strategi fra tidenes kosegris!
Først kommer en labb daskende i boka. Etterfulgt av et hode som sniker seg inn over kanten med dådyrblikk slik bare få kan. Om det fortsatt ikke skjer noe, hva gjør Birk da?

Jo, stadig mer av den hårete skapningen kommer krypende opp i boka... Først en labb, så to, og til slutt sitter du der med ei flat bok og en 20 kg hårete lapperumpe på toppen! For Birk har forstått at om man fysisk sitter på boka, ja da er det kav umulig å få lest noe!

Og hva gjør man da? Man må jo nesten kose litt! Så herlig da, med en lapp som krabber opp i fanget for å koooooses! hihihi!

Skape uvaner? Ja absolutt.. Kristineskapte uvaner! Men han er jo så søt! Jeg skal bli konsekvent på det. Etterhvert! :P Det er jo litt upraktisk og forstyrrende... Men gud så søt!

Elsk på lappebølla!


5 kommentarer:

  1. Man trenger ikke være student for å bli sjarmert i senk av en lapp, og dermed avbryte alt man holder på med for å kose litt på en lappemage eller kaste en tennisball med en raptuslapp :)
    Og det er absolutt moro å se alle de festlige tingene de lærer seg for å få oppmerksomhet, kravle opp i fanget må være ekstremt sjarmerende :)

    SvarSlett
  2. Bare digger dine innlegg!! Birk er en sjarmør!

    SvarSlett
  3. fantastisk skjønn Birkegutt <3
    du skriver så flott og det er lett å leve seg inn i alt som Birk er med på og finner på ;)

    SvarSlett
  4. Det er da ikke en uvane, du må da vite at det er lapphundens naturlige servicehund-innstilling som gjør at den instinktivt vet når du trenger en pause?! Helt sant! Det hørtes uansett mektig kjent ut, Frost mestrer godt den fantastisk sjarmerende "jeg har bestemt at vi skal kose" - holdningen til en lapp.

    Det skal ikke stå på hundenes vilje til å kommunisere!

    Ha en fin helg!

    SvarSlett
  5. Hehe, kjenner det så igjen! Men hadde det vært for hver gang jeg trenger pause, hadde det nok blitt mye pauser ;-)

    SvarSlett