Forrige helg hadde vi store planer, som jeg fortalte om i
forrige blogginnlegg.. Vi fikk til å møte Ellen, Thorvald og John Arne ved Trandumskogen
(Gardermoen). Det ble en herlig tur hvor guttene fikk være fjortiser som fjortiser
flest ( det kommer en egen blogg med bilder fra dette). Men på vei hjem møtte
vi på en liten sak som skulle forandre mye!
Kjenner du igjen en huggorm om du møter på en?
Enkelte individer er svarte. Dette skyldes pigmentfeil, og ser ikke ut til å være arvelig. De svarte individene har dårligere kamuflasje, men vil til gjengjeld bli raskere oppvarmet i solsteken enn de lysere eksemplarene. Det kan forklare hvorfor svarte hoggormer er vanligere i de nordligste delene av utbredelsesområdet enn i de sørligste.
Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med spalteformede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir ugjennomsiktige. (Beskrivelsen over er hentet fra Wikipedia)
Guttene hadde lekt og herjet fra seg veldig ved ett tjern.
Vi var på vei tilbake, og hadde Birken i bånd fordi han virket sliten. Da vi kom
over en sandbanke er det noe som fatter interessen hans, og før vi egentlig rekker
å reagere veldig har han av nysgjerrighet stukket nesa borti. Ormen gjorde det
eneste den kunne, forsvarte seg.
Så jeg tenkte å skrive litt om hva man bør vite før man
møter et slikt dyr. Mest fordi at jeg aller helst skulle ønske jeg visste det
selv før det skjedde oss. Selv om jeg visste mye, og de andre på turen også
visste mye så vi til sammen egentlig hadde litt peiling, har jeg tenkt i
ettertid at dette skulle jeg ønske jeg hadde mer peiling på. Man kan ikke komme
for forberedt i en slik situasjon, så jeg håper jeg kan opplyse litt!
Slangen hogg etter Birk. Han hoppet kraftig unna. ( Vi var
heldige som var så nære og fikk se dette, da kom vi oss raskt til dyrlegen. Det
er mye verre om man ikke ser bittet!) Vi trodde egentlig kanskje han ikke var bitt.
Han gav ikke fra seg en lyd, bare hoppet fort unna. Allikevel ble jeg
småhysterisk som alltid, og vi kom oss i bilen. Vi ringte for sikkerhets skyld
veterinær. Hva skulle vi se etter?
Hevelser i all hovedsak, vi visste jo det på forhånd, men de
fortalte at hevelsen kommer ofte i løpet av 30 – 60 min. Den kan komme senere
og, men har det ikke skjedd noe innen åtte timer regnes det ofte som ”tørre
bitt”. Bitt uten gift.
Det er veldig krevende for huggormen å bruke giften sin, så
har de mulighet vil de ofte spare på den. Man sier noe sånt som at 1 av 3 bitt
er tørre bitt. Har man allikevel sett hunden i nærheten av en orm, ville jeg
dratt til veterinær for sjekk uansett! Skumle greier! Etter Birk ble bitt har
vi også fått beskjed om at i år har antall huggormbitt på hund som har kommet
inn hos veterinærene økt fra en om dagen til syv. Det er skremmende mye, og
forklarer at advarselen om huggormår tidlig i sommer stemmer ganske godt.
Om du og hunden møter huggorm og du er redd den kan ha blitt
bitt, sjekk klokken! Vi viste hele tiden hvor lenge det var siden det eventuelle
bittet, og det er viktig i forhold til når hevelser skal komme, og i forhold
til veterinærens bedømmelse av tilstand. Det var noe av det første vi ble spurt
om når vi kom inn på klinikken. Hvor lenge er det siden?
Hunder under 15 kg er i betydelig større fare ved bitt. Så
sånn sett var det vel bedre at det var vår rugg på 20 kg som ble bitt, og ikke
søte Thorvald på 16. Men uansett hadde vi jo sett det. Da begge hundene var
nære og i bånd. Og med en måned mellom dem, så var de jo begge unge og friske
gutter. Vi var veldig heldige i uhellet vårt-
Birk hovnet relativt raskt opp på nesen sin. Men ikke mye,
mens vi så han. Da vi kom til veterinæren ble tilstanden hans ansett som under
kontroll. Vi kom dit tidlig og de mente at formen hans var såpass at dette
foreløpig var stadie 1. De graderer stadiene mellom 0 og 3. Formen hans for min
del var en veldig sliten hund. Med litt hoven nese. Veterinæren fant også
bittstedet, selv om det aldri var noe tvil i og med at vi så alt som skjedde.
Veneflon ble lagt inn, og birk ble lagt til overvåkning med væske intravenøst. Det
er veldig forskjellige praksis i forhold til om de gir motgift eller ikke. Både fordi den er veldig dyr, men mest fordi
den kan gjøre at hunden går i sjokk. Den viktigste behandlingen er å skylle
giften ut av kroppen. Men som sagt, noen veterinærer gir motgift til alle, noen
til alle som er forsikret, noen ser an slik det ble gjort med oss. De mente Birk var
såpass lite påvirket at det ikke var nødvendig.
Birk ble liggende ett døgn på klinikken. Ett grusomt
døgn. Vi som har sittet på klinikken opp
til 10 timer med dopet hund før, for at han skulle slippe å være i kennelen og
for at han skulle få være trygg med oss hele tiden og ha overvåkning hele
tiden, måtte gi fra oss lille skatten og komme hjem fra tur, uten hund. Det var
veldig vondt. Han ville ikke gå fra oss, og viste det tydelig.
Etter 22 timer fikk vi komme og hente han, de mente han var
såpass kvikk og at behandlingen var ferdig, så vi skulle få han hjem. Da hadde
vi hatt kontakt med klinikken med jevne mellomrom for rapport. Vi fikk en del
informasjon, og fikk snakke med veterinæren som da hadde ansvaret for han. Jeg
spurte med misstanke om han hadde hovnet opp mer, og ja, han så litt rar ut sa
hun.
Rundt ett hjørne kommer en veldig sliten Birk. Veldig hoven på venstre side. Hele ansiktet var skjevt. Han hadde ikke hatt problemer med å puste i forhold til hevelsen og heller ikke vanskelig for å spise. Selv om det var vanskelig å forstå sånn som han så ut. Stakkars liten.
Rundt ett hjørne kommer en veldig sliten Birk. Veldig hoven på venstre side. Hele ansiktet var skjevt. Han hadde ikke hatt problemer med å puste i forhold til hevelsen og heller ikke vanskelig for å spise. Selv om det var vanskelig å forstå sånn som han så ut. Stakkars liten.
Dyrepleieren skrøt stort av han. Hadde vært så snill, og
alle hadde kost med Birk, for han var så herlig og snill. Det var jo litt
hyggelig å høre. Da får de jo ofte litt ekstra tilsyn. Men han ble så glad når
han så oss.
Vi kom oss hjem og Birk sov tungt den kvelden. Han skulle ha
ro. Vi skulle passe på hevelsen. Den burde gå tydelig ned innen ett par dager,
hvis ikke måtte vi komme tilbake. Heldigvis merket vi ganske fort at hevelsen
endret seg. Og lørdagen gikk den tydelig ned! Lettelse! Birk gikk på
antibiotika i en uke. Fare for infeksjoner. I tilegg anbefaler de to uker ro.
På fredag var vi på
kontroll igjen. En uke etter vi fikk han hjem ( minus noen timer). De er
hovedsakelig redde for nyreskader og leverskader på hund som er bitt.
Blodprøver ble tatt før vi fikk han hjem, foreløpig ingenting unormalt. På
fredag ble nye blodprøver tatt, da ikke alle reaksjoner kommer med en gang. Heldigvis
ingenting unormalt nå heller.
Birk var veldig slapp i godt over en uke. Nå har det gått en
uke og tre dager, og han kvikkner dag for dag. Men lille tapre hunden hadde
krøll på halen fra stunden vi hentet han.
I NKK sitt blad "Hundesport", står det i denne utgaven om,
risenen Mia som ble bitt, men eieren så det ikke. Hun ble mye senere behandlet,
og mye dårligere, selv til å være en såpass stor hund. Der står det litt i
forhold til om du ikke ser bittet slik vi gjorde. I hvilke tilfeller man kan
mistenke bitt, og en tydelig beskjed om at hele kroppen må sjekkes nøye
og ofte!
Så om du møter hoggormorm, eller mistenker bitt:
1.
Sjekk klokken.
2.
Bær hunden om mulig til bilen, eventuelt gå
veldig rolig.
3.
Sjekk med jevne mellomrom hunden for hevelser,
har du ikke sett hoggorm eller bitt må hele hunden undersøkes nøye!
4.
Ring veterinær og gi beskjed om at du er på vei
inn med hoggormbitt eller mistanke. Da er de klare når du kommer
5.
Kom deg så raskt som mulig til veterinær.
Flere har også lurt på de ”gamle”
ormetablettene man før fikk hos veterinær- Det er ikke så vanlig med disse
tablettene lenger. De er rett og slett kortison som ene og alene holder
hevelser nede. Ingen annen hjelp. Og det er kun en utsettende hjelp. Så med
mindre du vet farlige områder som luftveier osv begynner å hovne opp, eller du
vet du skal så langt inn på fjellet at det vil ta mange timer til veterinær er
det rett og slett bedre å ikke ha de. Det eneste som fungerer om hunden er bitt
er å komme seg rett til veterinær og få startet behandling.
Jeg håper kanskje dette kunne være litt
informasjon for alle og en hver her. I ettertid har vi fått mange spørsmål fra
folk som lurer på forskjellige ting rundt dette… Så håper jeg har klart å svare
relativt greit her. Er det noe mer noen lurer på så bare spør;) Her eller andre
steder (om du ikke vil ”spørre offentlig”).
Birk har det fint slik jeg sa tidligere. Vi har
igjen en halv uke med ro, og det blir stadig vanskeligere med en hund som kvikner
mer og mer. Men jo mer gal han er, jo gladere er egentlig jeg. For da begynner
han å bli frisk! ;)
Inderlig godt det gikk bra! Og takk for nyttig info som du deler med oss :). Sidsel E
SvarSlettTakk for viktig informasjon Kristine! Himmel, så redde dere må ha vært, og så inderlig glad jeg er for å høre at Birken er på bedringens vei!!
SvarSlettKjempe flott inlegg kristine..Mye å tenke på, å lurt å være forberedt! men Birkus friskus tåler en støyt, å nå gleder vi oss til å treffe dere i Stavanger ;)
SvarSlettSå godt å lese at det har gått bra med Birk, må ha vært en forferdelig opplevelse! Takk for masse info!
SvarSlettUff så fælt men bra at det gikk og går bra med han. Takk for informasjonen også, kan jeg linke til dette innlegget på bloggen min? Så forresten bildene fra treffet deres på bloggen til Ellen og det så ut som de hadde det flott helt frem til ormen.
SvarSlettTakk for dere deler dette med oss.
SvarSlettGodt det gikk så bra med Birk!
Hoggorm bitt er ingen spøk.
Kjenner meg utrolig godt igjen. De er tøffe, disse hundene våre. Jeg mistet en tispe som bare var 2 år gammel, sannsynligvis av anafylaktisk sjokk som følge av huggormbitt, og den hunden jeg har nå ble også bitt. Som din hund, så sa hun ingenting da hun ble bitt, så jeg var ikke klar over at hun var bitt i det hele tatt. Nei, hoggorm og hund er ikke noe morsomt, og derfor er det så utrolig viktig at folk virkelig er klar over hvor alvorlig det er.
SvarSlett