lørdag 21. juli 2012

Ett år med deg!


For nøyaktig ett år siden hadde vi vært to dager på Sørlandet, før vi skulle takke for oss hos familien Velle og få med oss verdens mest fantastiske pelspølse hjem. Fire uker tidligere var den nyligste av de nydelige valgt ut. Lille Miro skulle bli vår. Miro, den perfekte blanding av sin fantastiske snille og barnslige mor Mira, og vakreste Käimo. 


Jeg tror ikke noen vil rette på meg når jeg sier at på hver eneste ønskeliste så lenge jeg har klart å skrive dem, har hund stått øverst. Etter 22 år med venting var endelig tiden her. Mange år med grubling for å finne riktig rase, år med leting gjennom oppdrettere for å finne den som passet oss. Mange måneder med ventetid. Ble det en hannhund til oss? Den natten lille ble født hadde vi begge eksamener dagen etterpå. Vi fikk ikke sovet stort. Men det tok ikke lang tid før meldingen kom fra Marianne, det var en hannhund til oss! Det første jeg gjorde når jeg slapp ut av eksamenslokalene var å kjøpe Birk sitt første lille halsbånd. Som nå er så bitte lite. For en fantastisk dag, som fulgte med enda mer ventetid. 


Nøyaktig åtte uker fikk Miroen bli før vi sto på døra for å ha ham med hjem. Som den første valpen som dro. Den minste når de ble født, og mulig den største nå?  Vi hadde fått god mulighet til å bli kjent med han først. Både helgen da vi valgte han ved fire ukers alder og dagene før vi dro av gårde med ham. Du kan si spenningen var i høygir når den lille bylten ble dusjet, tørket og varsomt plassert i armene våre etter utflukt i skogen. Endelig var han vår. De neste to månedene var satt av til bare valp. Verdens mest perfekte lille valp!


Kjæreste Birk. 

For nøyaktig ett år siden ble du med oss på bilturen fra Marnadal til Søndre land. Du stolte på oss fra første sekund. Liten og tøff som du var. Tenk om vi ødela deg?  Lille perfekte valpen. Tenk alt som kunne gå galt. Aldri før hadde jeg hatt valp, hvordan kunne dette gå bra?

Vi kunne ikke fått en mer perfekt hund. Vi fikk den tøffe, sosiale, kvikke, lekne valpen vi hadde ønsket oss. Vi trengte det i Oslos gater hvor du vokste opp. Første gang du kom vraltende (ja, for løpe ville vært en overdrivelse å kalle det) mot oss med den logrende lille halen. Jeg tror pappaen din var glad for å slippe å ta et valg. Jeg avventet litt for å se hva han tenkte, men fra første stund falt valget på deg. Du skulle bli vår! Jeg vet ikke helt hvorfor, det var tre valper som kunne passet oss, men lille du var den jeg ville ha. Utseende var ikke mulig å skille på dere, annet enn med fargehalsbånd og det var egentlig veldig greit at alle var så like. Du som ble med oss hjem var definitivt den som passet best. Ingen farge fikk blinde det. 

De første dagene gikk overraskende fint. Hvor var den hjerteskjærende gråtingen om nettene? Du var en riktig snill valp. Kanskje du visste at vi var helt nye i gamet? Samtidig ble du stadig tøffere der du tasset løs på gården. Vi var jo alltid der, så ingen grunn til å skulle passe på oss! Det tok en del måneder før du faktisk forsto det. Lille tøffe. Du gikk aldri langt, men vi så du kunne teste grensene våre ( som var alt for nærme, da vi var så redde for lille ullbolla vår). Nå derimot blir du stressa bare vi pakker.  Selv om vi ikke en gang vil låne deg bort fordi vi bare vil ha deg  for oss selv, og du stort sett aldri er alene, sikrer du deg at vi tar deg med. Selvfølgelig tar vi deg med. Hvorfor skulle vi dra på fjellet for å gå tur uten deg?  Du er aldri langt unna. Du vet alltid hvor vi er.

Vet du  at det ikke går ann å komme hjem lei seg når man møter deg? Lille lykkepille på fire ben. Vi ville ha en glad hund, og det har vi i aller høyeste grad fått. Noen ganger blir du så glad at verken vi eller du har kontroll på det. Da er du i grunn umulig å styre.  Men heller det. En sjeleglad galskap som elsker alt og alle er bedre enn en sint eller lite engasjert hund. Da vil jeg heller ha min elleville Birkebølle! ;) Som verken har forstått hva knurring eller bjeffing er. 



Selvfølgelig har det vært mange bekymringer. Det har vært frustrasjoner. I all hovedsak fordi du blir fullstendig gira og spinner rundt oss. Eller når du har vært syk. Men aldri har det vært ett sekund av anger. Du er vårt alt. Jeg vet de fleste mener vi er gale når det kommer til deg. Ingenting annet betyr noe. Du har alt og enda mer. Men du er jo Kong Birk. Du er jo lille nussen vår. Selvfølgelig fortjener man kun det beste når man er så ufattelig søt og snill? Pappaen din skulle verken ha hund i sofa eller seng. Men hvem var det som første kvelden løftet opp den lille runde klumpen og plasserte han trygt mellom oss? Selvfølgelig skulle du være i senga! Hver morgen spretter du opp for å ønske oss god morgen før vi bærer ut på tur. Lille sjarmtroll. 



Alt er bedre med deg. Uansett hvor vi er stjeler du all oppmerksomhet. Det liker jeg
 godt. Du får oss opp tidlig hver morgenen, ut i all slags vær og vi finner oss selv stadig liggende på gulvet med lille bøllehalen. Vi har mange gleder sammen! Du er den fineste vi kunne ha fått! Du har den mest fantastiske personligheten jeg noen gang har møtt. Du er bare glad! Og Akkurat passe barnslig! På en måte håper jeg du alltid kan være sånn ;)
Jeg gleder meg til mange fantastiske år med deg! Vi er heldige som får glede oss over deg hver dag. Vi er heldige som fikk deg! 


En evig takk til Marianne som slapp oss gjennom nåløyet og stolte på oss med noe av sitt aller kjæreste! Vi håper vi gjør deg stolt;)





tirsdag 10. juli 2012