Fredagen før påsken HD-røntget vi Birk. Det tok laaaaang tid før vi fikk svar... Faktisk hele påsken, pluss 12 dager om jeg husker rett?
Svaret ble litt av ett sjokk på oss. Hadde rett og slett ikke trodd det skulle komme, men det viser seg at Birk har HD grad C på begge hofter... :(
Vi har sjekket ut litt, grublet og lest. Sånn vi ser det nå skal ting fungere som det har gjort, bare enda bedre. Hovedtanken vår er å ikke begrense Birk, han skal få være den han har vært. Begynner vi å begrense han nå tror jeg kanskje han kan bli værre, fordi vi begynner å bli forsiktige med alt, og han får brukt seg mindre. Alt med fornuft selvfølgelig. Vi slenger nok ikke den tyngste kløven vi finner på ryggen hans, men kløve, det skal han få fortsette med ;) Som alt annet.
Det jeg mener med at ting skal fungere som før, bare bedre tilsier at det er viktig at Birk holdes jevnt i god form. Det er viktig å holde han tynn og variert underlag er det beste. Tankene rundt dette er at vi er relativt gode på å holde han i jevnt god form. Her hos oss mener man at har man hund skal hunden brukes og trives, dermed har vi valgt at vi går en lang tur hver dag. Selvfølgelig kan den variere noe på lengde, og når vi har tid og lyst finner vi på andre ting, eller lengre turer. Men det vil ikke bli sånn her at han går en rusletur på hverdager og får en laaang tur i helga liksom. Det har aldri fungert sånn her. Hund skal brukes. Dermed påvirker dette oss i veldig liten grad.
Vi skal passe på å holde han tynn. Vi har i grunn rimelig god kontroll på holdet hans fra før av, og synes det meste rundt dette fungerer veldig godt, så ingen endringer her heller egentlig. Det er bare "viktigere" enn før.
Variert underlag? Hvorfor? Jo nettopp fordi HD er en mangelfull utvikling i hofteleddet. Det er viktig for Birk at støttemuskelaturen rundt er sterk og stabiliserer disse hoftene på best mulig måte. Dette påvirker oss også egentlig lite, siden vi er skogsgåere. Jeg tror 95 prosent av turene våre befinner seg i skogen, og har gjort det helt fra vi flyttet hit. Det er fryktelig kjedelig å gå på asfalt, og det tror jeg både vi og Birk synes. Og her er det skog i alle ender, så skog blir det! Grusveier, stier osv. alt er vel bedre enn asfalt... Nå kan vi heller ikke bli redd asfalten. Han blir ikke mer syk av å gå en tur der i måneden. Men vi får holde oss i skogen der vi trives best. Ensidig trasking eller løping på asfalt eller jevnt underlag er ikke bra for noen ;)
Så dette er hva vi har kommet frem til. Jeg håper vi gjør det som er rett, men hunden skal brukes, og den skal brukes variert. Mye skog og mark. Vi har jo kløvet mye med "luftkløv" og Birk er så glad i det. Snart runder han to, og da skal han få en skikkelig Laika (vi har bare en liten en foreløpig, og fikk prøve Thorvald sin fine Laika på Kongsberg). I tillegg fikk jeg kickbike i bursdag. Allerede etter to enkle turer blir Birk ellevill når jeg tar den frem ;) Så som variasjon tror jeg vi skal kose oss med den. Den har jo så store hjul at grus og variert underlag ikke er noe problem.
I forhold til redningshundene ble jeg først litt stresset. For jeg hadde lest i forhold til helsekravene ang HD, men husket ikke hva. Heldigvis kan jeg bruke Birk videre i NRH :) Jeg må avlegge helsestatus osv litt oftere enn resten, men det skal jeg klare. I NRH har de hjulpet meg en del med tankegangen i forhold til denne HDèn. Det er jo en gruppe mennesker som har drevet med hund i mage år. Det var flere av dem som hadde hatt hund med mer alvorlig HD enn Birk, brukt de som normalt og hatt de lenge ;)
Birk har da som sagt HD C på begge sider. Vi ble jo selvfølgelig veldig lei oss. Ett skikkelig slag i trynet rett og slett. Og man begynner jo fort å tenkte hva man har gjort galt, men det får vi legge av oss. Han har HD. Men ingen forkalkninger! Det er bra! Vi får gjøre det beste ut av det. Vi snakket med vår flinke veterinær, som har fulgt Birk hele veien og var også den som røntget Birk. Han mente Birk lå "helt i grenseland" mellom C og B. Det betyr for oss at vi har en mild C ;) Og det er bra! Vi kan selvfølgelig rerøntge, og kanskje få en B, men vi gjør nok ikke det. Det viktigste for oss er å vite akkurat hvor Birk er, ikke en bokstav i NKK dogweb. Vi må vite hvor han er så vi kan gjøre det aller beste for han og ha han frisk så lenge som mulig. Vi har overhode ikke sett noe på han, heller det motsatte. Og fått kommentarer som "han der er det hvertall ikke noe galt med hoftene på". Men det er det nå, og det får vi ta.
Jeg er bare glad han er i grenseland. Og så håper jeg vi gjør det riktige.
(beklager langt innlegg uten bilder, men jeg hadde en del å dele her og nå).
Det var triste nyheter å lese, og jeg skjønner godt at dere ble lei dere. Nå har ikke jeg lest stort om hva man kan gjøre for å holde en hund med HD så frisk som mulig, men sunn fornuft sier meg at deres tankegang er veldig god.
SvarSlettEn stor klem til dere og vakreste Birk fra meg!
ja Dette var veldig leit;/ Vi vil bare ha frisk hund! takk:)
SlettHer var det mange fornuftige tanker som jeg støtter 100%, jeg hadde de samme tankene når C'en lyste mot oss også (selv om den ble omgjort til B senere), og er også akkurat de tankene og tiltakene jeg tenker i forhold til PL'en. Jeg tror at begrensninger vil gjøre alt vondt verre, og at tynne og velmuskulerte hunder takler disse leddplagene som våre to har best :) Thorvald er nå fortsatt både på kløveturer og joggeturer, og til vinteren fortsetter vi nok med snørekjøringa også :) Gutten elsker jo å bruke kroppen sin, så for oss er det uaktuelt å hindre ham. I forhold til PL er vridninger og situasjoner hvor han kan sette fast føttene (lettere for at det går ut av ledd da) det store farlige, og det er nok ganske likt med HD :) Jeg har blitt tipset om vektmansjetter for å bidra til å bygge enda mer muskler, og tenker å gå til anskaffelse av det. Kanskje noe for dere og, for en liten ekstrating på vanlige rusleturer? :)
SvarSlettVeldig fint å høre at dere kan fortsette i NRH :)
ja, tynne spreke hunder må vi nok ha:)
Slettvi har av ulike grunner verken fått startet noe særlig med jogging eller snøkjøring, men håper vi kan starte olig og kontrollert med dette nå etter hvert, og at det ikke gjør noe. har lest om disse vektene jeg og, jeg synes det virker litt skummelt, men forstår tankegangen godt. er veldig glad for tips og inspill, og skal vurdere det :)
jeg er også helt enig med deg ang vridninger osv, og du har rett i at det er skummelt med hden og. får man en hd hofte ut av ledd er det veldig vanskelig å få den på plass igjen..
håper vi klarer å holde de fine gutta våre friske og spreke lenge!
Vektmansjettene er ikke tunge greiene da, er bare for å gi en liten piff ekstra på vanlig fysisk trening for de som trenger det. Vet at de stort sett alltid brukes i rehabilitering av operasjoner, og særlig PL-operasjoner, så tror nok ikke det kan gjøre altfor mye skade :) Jeg har (ironisk nok) også en lukserende patella :P
SlettSelvsagt gjør vi det :) HD C uten forkalkninger er jo noe ganske få hunder plages av uansett. Og Thorvald har ikke vært plaga av PL'en sin enda, så det lover godt :)
Jeg vet det ;) Du må fortelle hvordan det fungerer om dere prøver det ;)
SlettTror dere tenker helt riktig! :) Og en annen ting, C-hofter er en frisk hund. Det er først på D man skal begynne å bekymre seg litt. Husk at lapphunder er ikke store tunge hunderaser.
SvarSlettHmmm.. det er kanskje det. Her strides de lerde veldig har jeg skjønt. Men det letter litt at du sier det. Birk skal få være frisk og leve livet uanset.. Men kanskje greit for oss og å bekymre oss litt mindre.:)
SlettJeg syns ikke dere skal bekymre dere om C-hofter. Ikke fortell ham at han har c-hofter, - og han vil aldri tenke over det. En c-hofte er ikke en syk hofte, og dere holder ham jo uansett i god form, og det er det viktigste! Om dere vil det, kan det være en idé å rerøntge ham etter 6 måneder hos en annen veterinær, og da kan jeg anbefale Drammen dyreklinikk. De har en flink kar der som jeg ikke husker navnet på i farten. En tispe i vårt A-kull ble rerøntget fra D til C, og det er en stor forskjell! Hun er da også frisk og spretten. En av tispene mine har D - frisk og rørig, hun også! Dere tenker helt rett - gjør det dere liker å gjøre som dere alltid har gjort, og ikke fortell ham om C-en. Det er bare en bokstav!
SvarSlettDet har du rett i ;) Godt å høre :)
Slettoææh, eg er kjempeseint ute med å sjå dette her!! Men som dei andre her sei, dette er ikkje noko svære greier å bekymre seg over. Snakkar av erfaring, Heino har D-hofter.. Det kom som eit MEGASJOKK, eg gjekk heilt i kjellaren. Men han har aldri hatt problem så langt!! Og no nærmar han seg snart 7 år, så eg trur vel kanskje at eventuelle symptom burde ha vist seg til no...? Så eg tenker ikkje noko særleg over det lenger i alle fall. Eg trur ikkje den finske lapphunden er langt frå den verste rasen når det gjeld HD, for det ser nesten ut som at mange individ ikkje er plaga i det heile, sjølv om dei har fått diagnosen.
SvarSlettÅh, sent svar gjør ingenting! jeg ser det jo uansett! Kjekt at du tok deg tid til å kommentere! Det var gode ord å få. Selv om vi har fått det hele litt på avstand og hatt ett halvt år på å takle det nå, og ting virkelig går bedre så hender det jo at jeg kommer på det igjen. Og jeg er jo litt usikker på hva man bør gjøre, og ikke. Det er så vanvittig mange meninger. Selv om jeg tror vi har funnet løsningen på det meste om hvordan vi kommer til å ha det er det fremdeles ting jeg lurer litt på ;) Vi finner vel kanskje ut av det etterhvert. ;)
SlettEg var også usikker på kva eg skulle gjera, men fann til slutt ut at me berre fortsett slik me alltid har gjort. Eg har lite lyst til å begrense aktiviteten til Heino og bli hysterisk på det punktet, for eg vil at han skal ha god livskvalitet og få lov til å springe og herje slik han vil. Å putte på han kløv eller bruke han som trekkhund er sjølvsagt uaktuelt, og eg driv heller ikkje mykje med sykling langs asfalten med han. Sykling på asfalt var det eigentleg fint lite av også før han fekk diagnosen, og kløv og trekking har me vel egentlig aldri holdt på med - så for vår del har altså svært lite forandra seg etter at han fekk diagnosen :) De finn nok ut av det etter kvart ja, men eg hadde nok ikkje tenkt så mykje over det hadde eg vore dykk! Anna enn at de gjerne droppar dei mest belastande aktivitetane som trekking osv..
Slett