Min tanke, etter jeg kom meg over at vi hadde fått dobbel c er at jeg vil at
han skal leve som før. Det er bedre med ett aktivt liv uten begrensninger, og
(om så et noe kortere liv) enn et langt liv fullt av begrensninger. Og jeg
mener vel selv at ett aktivt liv vil gjøre at han er i bedre fysisk form, og
dermed vil det også holde dette i sjakk ( og ja, jeg vet at de fleste lapper
med c hofter ikke har noe problemer, men har er hjertet mitt, og jeg vil bare
gjøre det som er best for han.)( jeg har lagt ut tanker om dette tidligere og her på bloggen, men en del gode svar)
Men så er det alle disse meningene til en hver tid. Alle har meninger, og det er fint. Men jeg blir litt gal av at de er så forskjellige… Og på en måte litt gal i at alle skal mene noe om hvordan vi gjør ting med vår hund.. Om det så er bare en liten kommentar. Og når jeg får kommentarer fra kjente og ukjente hele tiden så blir det neste sånn at man tviler litt på sitt eget valg. Ikke at jeg gjør det, men det får meg jo til å tenke at kanskje noen andre vet bedre...
Så på tross av at jeg blir gal av at alle må skyte inn og mene noe eller bare kommentere ett eller annet hele tiden, så spør jeg dere, og jeg er spent på om svarene er veldig forskjellige, veldig like, om flertallet er langt unna meg eller ikke. Til syvende å sist gjør jeg det jeg føler er rett for Birk, noe dere og ville gjort. Men hva mener du er rett for nettop din hund om den hadde vært i vår situasjon?
Vi har disse som mener alt fra at de skal begrenses masse, til de som mener at en c hund har ikke hd, pluss null forandringer. Og så har du alle disse i mellom, det er kanskje de som forvirrer meg mest. De som mener de ikke skal løpe mye i tung snø, de som mener de ikke skal kløve og trekke, de som mener de kan kløve lett men ikke tungt. De som mener han burde løftes ut av bilen og de som mener han kan hoppe opp og ned av sofaen som han vil. De som mener man bør unngå asfalt.
Så mitt spørsmål til dere er; Hva ville du gjort om din hund, det kjæreste du hadde, hadde var i denne situasjonen? ( foreløpig uten forkalkninger og ingen tegn til noen svakheter eller vondter. ). Ville du bare glemt hele greia og peisa på? Ville du sørget for ett aktivt og godt liv men begrenset hopping ut av bil og sofa? Ville du brukt hunden aktivt men droppet kløv og tekk? Tenkt deg nøye om før du svarer;)
Jeg er spent på å høre deres meninger, og spesielt fra de som har lengre erfaring rundt dette=)
Sy trist at Birk har fått C-hofter, plages han noe i hverdagen? Vi har en Cavalier som fikk PL på begge bakføttene før han var 1,5 år. Først ødela han første bakfot ved å skli på isen og ble så operert og gikk igjennom rehab til han var bra igjen. Så nesten året etterpå sprang han på støvsugeren og den andre bakfoten ble ødelagt. Så var det nok en runde med operasjon men andre gangen ble han fortere bra så han trengte ingen rehab. Etter han sluttet å vise tegn til stivhet pga operasjonen har vi ikke tatt noen hensyn til føttene hans. Han hopper inn og ut av bilen, sengen, sofaen, bergknauser, snøhauger osv osv som han selv vil. Jeg bruker kløv på han men kommer ikke til å fylle den så tungt jeg kan men det er god trening for han å bære det kiloet han bærer. Jeg går ofte med han i skogen på ulendte stier da dyrlegen sa det var lurt for å styrke musklene hans. Jeg tar han også ofte med i fjæra slik at han må balansere litt på steinene for å komme seg frem. Jeg vet det er forskjell på HD og PL og hvorvidt de er operert for det eller ikke men om MacLurven hadde fått påvist HD eller PL hadde ikke det vært verdens undergang fordi vi har vært igjennom det med Sofus og det gikk så bra med han. Men jeg er nok litt mer bevisst på å gå turer i variert terreng med Mac også fordi det er lurt å styrke musklene. Mac har forresten B-hofter og jeg tenker aldri på det. Jeg tenker at om jeg holder han i aktivitet og varierer mye går det bra. Om han hadde hatt C-hofter hadde jeg nok ikke startet med agylity eller andre ting som gir større påkjenning enn hverdagsting men i hverdagen hadde jeg nok fokusert på å styrke musklene mest mulig og det innebærer jo mye variasjon. Dette ble et langt svar, sorry.
SvarSlettJeg er veldig treg til å svare, men koselig du tok deg tid til ett langt svar, du får følge med på svaret jeg legger ut straks om du vil ;) Men nei, BIrk har ingen plager og jeg håper han slipper det ;) Godt det har gått såpass bra med Sofus;)
SlettDu veit jo kva eg meinar - og det er det samme som deg! Heino har som sagt D-hofter og eg latar stort sett som ingenting! Men han går ikkje med kløv, eg syklar ikkje noko særleg med han langs asfalten, og ikkje driv me aktivt med agility og ikkje er han trekkhund. Men ingenting av dette gjorde me før eg fekk vite at han hadde HD, så me har totalt sett ikkje endra på noko som helst. Eller, eg hadde planar om å kjøpe kløv til han for at han skulle få meir trim på tur, men når eg fekk vite at han hadde HD så berre droppa eg det for sikkerheits skuld, sjølv om det sikkert hadde gått heilt fint. Men det er jo ikkje slik at eg har hatt ein stor drøm om at han skal gå med kløv liksom, så då berre lot eg vera å kjøpe.
SvarSlettEg har også høyrt at ein skal helst vera forsiktig med HD-hundar i djup snø, og helst ikkje la hunden trekke. Eg har likevel hatt Heino med meg på tur i djup snø, og det har også hendt innimellom at han har trukke meg litt på ski. Det skal nemnast at det skjer ikkje så veldig ofte, men når eg fyrst tek meg ein skitur så må han jo få vera med! Det er jo uaktuelt at han skal ligge att heime! Har ikkje merka noko som helst av HD'en på han, så eg trur og håpar at han har det heilt fint. Eg sei det faktisk rett ut: det blir for dumt å begrense dei for mykje, det blir fort hysteri av heile greia. La hunden få vera hund og utfolde seg normalt aktivt i kvardagen og styre seg litt sjølv. Eg driv foreks. ikkje på med å begrense Heino i trapper og hopping ut av bil eller rasing ute i skogen og andre slike småting. Eg meinar at dersom ein skal begrense så bør ein heller konsentrere seg om å begrense hardare aktivitetar som foreks. agility eller trekking. Og slike aktivitetar er lett å la vere å halde på med. Det er verre å byrje å begrense alle moglege småting i kvardagen. Men når alt dette er sagt, så er det godt mogleg at Heino kanskje fint hadde kunna drive med dei aktivitetane som eg har nemnt at me ikkje gjer. Men eg syns det er heilt greitt å la vera for sikkerheits skuld. Og som sagt så er det ikkje vanskeleg å la vera, sidan me ikkje har holdt på med noko av det frå før.
Totalt sett så er rådet mitt er å vera fornuftig utan å vera hysterisk! Og det høyres det ut som du klarar fint :)
Hehe, vi er nok veldig enige ;) Forskjeller ligger vel i at jeg gjerne skulle brukt Birk både til kløv og trekk. Men jeg tenker litt som så at moderate trekkturer og turer med kløv men ikke den alt for store belastningen er vel ikke npe problem. Men jeg vil nok ikke belaste han maks... Det blir første året vi nå skulle prøvd oss på trekk og ski, og det har vi gledet oss veldig til... Men jeg har jo hørt at de fleste lapper dingler ved siden din og trasker fornøyd med, men at de ikke er de helt store trekkerne uansett... så sånn sett har han vel ikke vondt av en joggetur ved siden av meg på ski noen dager i uken... Men om han trekker og trives med det får vi heller vurdere videre hva vi skal gjøre...
SlettDet er godt å høre fra noen i samme situasjon;) Håper du får lest resten av svarene jeg har fått på fb som jeg legger ut nå¨;)
Moderate trekkturar går nok heilt fint. Eg har som sagt hatt Heino med meg på ski, og han trekker i veg :D men det skjer ikkje så ofte, så eg har rekna med at det går heilt greitt. Eg trur nok nøkkelen ligg i å ikkje overdrive med slike aktivitetar, så går det nok heilt greitt. Og så ser ein det jo an på hunden også! Blir den veldig stiv dagen etter så har ein kanskje tatt litt for hardt i, og då må ein berre hugse å ta det litt meir med ro til neste gong :) Når me har gått på ski brukar Heino å trekke meg oppover, og så går han laus når me snur og skal heimatt, for då går piffen litt utav han - då gidd han ikkje trekke :p
Slett