Gratulerer med dagen!

Vår fineste Birk ble hele 2 år den 26. mai! Inlegget er dermed noe forsinket, men bedre sent enn aldri. Spesielt i disse eksamenstider!

2 år og regnes nå som voksen mann! Selv om Birk har roet seg veldig det siste halvåret så er han fremdeles den elleville lille valpen min;) Det håper jeg han alltid vil være;) Jeg hadde ikke engang drømt om en så fantastisk bestevenn;) Snille, GLADE, søte, vakre, tålmodige, smarte, kosete, nysgjerrige og lojale Birk!

Vi feirer dagen med en bildekavalkade fra dagen vi hentet Birk og de første dagene hos oss ;)

Og en liten rapport på treningsfronten! Treneren vår i NRH mener vi er klare til å gå opp til apellprøven i høst. Det er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i, men vi får jobbe mot det og se hva som skjer. Nå jobber vi mye med fellesdekken, som går stadig bedre. I tillegg har jeg avansert apporteringen. Nå holder det ikke å kun apportere løsbittet inn til meg. Han skal nå avlevere i sitt, og apportere hva som helst. Det fungerer ganske godt;) Og da er det morro!

Fri ved foten vår er det mye pirk igjen på siden Birk er litt langt unna meg. Han følger meg egentlig godt, men vi vil ha inn nøyaktigheten slik at han skal sitte perfekt, og helt rett ved min side. Det kommer seg stadig ;) Har hatt en del fine i det siste!

Fun fackts - En Birkeuke!

Når man jobber om nettene kommer man på de rareste ting:) Og mens jeg egentlig skulle sove mellom to vakter, drev jeg med dette:

Birkesens uke 18!

Alenetid totalt: 3 timer.
Flokktid totalt: 165 timer

Kommentar: Studenter :P

Effektiv gange: 9,41 time
Treningsmengde : 4 timer
 

Kommentar: Denne uken har vi visst gått godt og vel en hel arbeidsdag (7,5 time) Morsomme tall, når man kan sammenligne sånn! Må få i gang denne Endomondoen min så vi kunne sett hvor langt vi hadde gått i løpet av en uke og! Det hadde vært gøy. For de som lurer er treningsmengde tid på organisert trening (NRH). Lite denne uken, da treningen i helgen gikk ut pga. vårsamling.

Kjøretid : ca 4 timer.

Kommentar: Tur-retur trening NRH tar en times tid. Tur-retur Eidsvoll 2 x 45 min (vi lånte onkel Buzz for sosialisering). + at vi ofte kjører fem min hver vei for å gå tur (morro å gå forskjellige steder hver dag! ) ;)

Resten av uken tror jeg stort sett er tilbragt sovende, kosende, lekende og gnagende på en pinne i hagen for Birk sin del;) Fikk plutselig for meg å dele dette, da jeg synes det var litt artig!  Må få med flere tall (som km, og kanskje andre morsomme ting?) så blir det kanskje mer spennende lesning :)

Så sånn ser en tilfeldig valgt Birkeuke ut! Kanskje jeg skal se igjen om noen uker, for å sammenlikne?:P

Vi har fått en henvendelse fra et vennepar med en ny liten valp - Ekko - om de kan få bruke Birk til sosialisering av han. Det er jo veldig hyggelig å få komplimenter for stødig hund, så vi gleder oss veldig til å møte Ekko! Og til litt ordentlig valpekos igjen! Lover å ta bilder;)

Her kommer mobilfangsten av uken vår:

Birk er ikke helt enig i at eksamenslesning er en god ting. Man burde heller kose Kong Birk!

Vindudyr

Hva med litt kos nå? type " koooooos meg"

Slappe store og små i sofaen;P

Artig stilling fordi Birk vil koses på magen <3

Birk synes Buzz er såååå kul! Han er tross alt Politihund!

Onkel Buzz vimset ut av bilde som skulle illustrere gutta på tur!

Alle må kose Birk samtidig!

For da blir han sååå glad!

Om man ikke koser Birk kommer det en spørrende labb :P

Treningsglede

Jeg tenkte jeg skulle fortelle om den siste ukens treninger her. Som sagt trener vi nå to dager i uken med NRH- Norske redningshuder. Det er bare så utrolig gøy! Mest av alt fordi Birk er så glad i det :)

Vi trente med hele laget på lørdag. Godt oppmøte, og spennende med en ny hund! En lagotto:) Han ble umiddelbart døpt Dag-Otto. Hehe. Dag-Otto ( Emil)  var en matglad liten sak:) Ble fort varm i trøya og har startet å trene inn apporteringen etter at vi testet han litt i forskjellige situasjoner. Morro å plutselig være på andre siden. En del av laget og menneskene som vet hva vi skal se i hundene, og være med å teste litt! For noen måneder tilbake var det jo vi som ble testet, og som måtte starte inntreningen av apport helt fra bunnen av. Det er jo en litt pirkeoppgave som kanskje ikke er så spennende når alle andre hunder sendes ut på runderinger og spor.

Men tilbake til lørdagstreningen. Birk ble først sendt ut på rundering. Han fant alle figurantene godt. Og runderingen generelt går veldig mye bedre. Fra å gjerne ville stikke av med løsbittet, fordi det er så ufattelig kult i seg selv, kommer han nå tilbake til meg så godt som hver gang! Fremgang! Han hadde én glipp av ni runder på lørdag (han fant beinrester i skogen), men jeg synes nesten ikke den teller, for han hørte på meg, gikk tilbake og hentet aporten og leverte. Bortsett fra den eneste godkjente redningsekvipasjen på laget forsvant alle de andre på beinrester også, men de kom ikke tilbake... hehe.

Så nå har jeg fått inn aporten godt. Jeg byttet rett og slett ut leke med godbiter og da løsnet det veldig av seg selv. Det er rart. Tar jeg frem en leke her hjemme kan jeg få Birk til å gå gjennom ild og vann for meg. Det er sååå kult! Men jeg tror rett og slett han synes det er for spennende i skogen. Han har for store forhåpninger til skog. Det er jo der vi er hver dag og har det gøy, med både trening og tur. Spennede rett og slett.
Men det har jo løst seg greit ved at han tar godbiten. Han har forstått at han skal komme til meg og blir sendt rett ut på påvis. Det synes han jo også er fryktelig gøy, så kanskje derfor han kommer med nesten 100% sikkerhet. :)

 Nå er det pirkearbeid som gjenstår her. Han skal sitte og avlevere apporten:) Ellers er vi ganske i mål;)
Birk har en helt syk fart på runderingen, han er som ett lite lyn. De på laget som ikke hadde sett han rundere tidligere gispet av farten på dyret :D Og de som bare hadde sett han rusle fornøyd rundt med løsbittet i munnen lurte fælt på hva som hadde skjedd når gutten kom direkte inn til meg og leverte gang på gang. Hvor treneren vår svarte spydig at noen kanskje hadde trent. Hehe

Resten av lørdagen la vi ut spor. Jeg har jo gått mye spor med Birk før, men det er lenge siden vi har gått personspor. Og aldri i NRH. Det var gøy å se at selv om det er nesten ett år siden forrige personspor, så plukket Birk de umiddeltbart opp når vi passerte dem og gikk de rimelig korrekt. Han går litt fort (det er såå kult!) og han hadde kun én miss, men hentet seg godt inn igjen. Alt i alt godt gjennomført. Dette husket han gitt!


I går var vi på trening igjen. Nå som snøen er borte blir det veldig mye rundering og ikke så mye lydighet. Det er lettere å trene lydighet på egenhånd, så det gikk i rundering igjen i går.

Birk kom med bittet og leverte hver eneste gang! Vi hadde en super økt;) Bortsett fra at jeg mistet han én gang lenge før jeg skulle, fordi han blir så ivrig og sterk når han skal ut på runderingen, gikk alt bra. Og det gjorde jo egentlig ikke så mye at han stakk litt før han skulle :) Nå har vi lagt på komandoer på rundering og påvis. Da blir det liksom litt mer ordentlig. Vi satte også figurantene betydelig lenger ut i skogen enn vi har gjort, og kjørte på både liggende, stående og sittende figuranter. Ikke noe problem. Og Veldig gøy! Så etter seks runderinger ga vi oss. Det viktige med Birk nå, når han gjør det så riktig og synes det er så gøy, er at vi gir oss på topp. ;) Han skal beholde iveren sin, og så får jeg heller pirke på avlevering i sitt her hjemme. Jeg kunne hatt avleveringen på plass, men har valgt at han kommer direkte mot meg og sitter rett foran meg. Rett og slett fordi Birk enda er ung, og jeg tenker det er greit å gjøre oppgaven så enkel som mulig.

Til helgen blir det treningsfri, siden laget er på vårsamling og jeg må lese til eksamen.... Men til uken igjen er det mer trening. Og det blir så gøy;) Jeg håper dog på regnvær i hele mai og juni:P Det begynner å bli varmt for Birk å trene (han har ikke sluppet ulla enda). Det har blitt nevnt noen ganger at de med aussier osv. klipper de ned, og et par på laget mener jeg må klippe Birk. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det altså! Det vil jo bli bedre når han finner det fornuftig å bli kvitt all underulla...

Alt i alt er det ufattelig gøy å få bruke hunden sin, spesielt når han har den enorme gleden i det selv! ;)

Og så vil jeg takke alle som har snakket med meg ang HDen og kommet med tips og erfaringer. Veldig godt å høre om alle disse lappene som ikke har noen plager verken med D- eller C-hofter. :) Vi begynner nok å venne oss mer til tanken og blir tryggere på avgjørelsen vi har tatt. Birk skal få være frisk og ikke begrenses :) Jeg roer meg nok gradvis ned ;)

På søndag var vi en tur på utstilling også. Veldig hyggelig med alle som kom bort å snakket med oss ;) Vi fikk snakket lenge med Rita, og senere fikk Birk leke med fineste lille Frøya igjen;) Vi fikk en exellent og er egentlig fornøyd med det. Rett før vi skulle inn i ringen ble Birk angrepet av en annen hund som eieren mistet. Fløy rett på Birk som sto helt rolig med oss. Heldigvis var Håkon rask og fikk fjernet den sinte hunden fort, da han så den kom. Så den fikk ikke gjort så mye annet enn å knurre og snerre... Men det er kjedeilg når man har en hannhund som man har jobbet for at skal gå overens med alt og alle, så vi var nok lettere sjokket da Birk skulle inn i ringen.

Så i dag skal vi opp å stjele Buzz og gå tur med gutta sammen på Eidsvoll;) Sosialisering får man aldri nok av ;)

HD- røntgen

Fredagen før påsken HD-røntget vi Birk. Det tok laaaaang tid før vi fikk svar... Faktisk hele påsken, pluss 12 dager om jeg husker rett?

Svaret ble litt av ett sjokk på oss. Hadde rett og slett ikke trodd det skulle komme, men det viser seg at Birk har HD grad C på begge hofter... :( 

Vi har sjekket ut litt, grublet og lest. Sånn vi ser det nå skal ting fungere som det har gjort, bare enda bedre. Hovedtanken vår er å ikke begrense Birk, han skal få være den han har vært. Begynner vi å begrense han nå tror jeg kanskje han kan bli værre, fordi vi begynner å bli forsiktige med alt, og han får brukt seg mindre. Alt med fornuft selvfølgelig. Vi slenger nok ikke den tyngste kløven vi finner på ryggen hans, men kløve, det skal han få fortsette med ;) Som alt annet.

Det jeg mener med at ting skal fungere som før, bare bedre tilsier at det er viktig at Birk holdes jevnt i god form. Det er viktig å holde han tynn og variert underlag er det beste. Tankene rundt dette er at vi er relativt gode på å holde han i jevnt god form. Her hos oss mener man at har man hund skal hunden brukes og trives, dermed har vi valgt at vi går en lang tur hver dag. Selvfølgelig kan den variere noe på lengde, og når vi har tid og lyst finner vi på andre ting, eller lengre turer. Men det vil ikke bli sånn her at han går en rusletur på hverdager og får en laaang tur i helga liksom. Det har aldri fungert sånn her. Hund skal brukes. Dermed påvirker dette oss i veldig liten grad.

Vi skal passe på å holde han tynn. Vi har i grunn rimelig god kontroll på holdet hans fra før av, og synes det meste rundt dette fungerer veldig godt, så ingen endringer her heller egentlig. Det er bare "viktigere" enn før.

Variert underlag? Hvorfor? Jo nettopp fordi HD er en mangelfull utvikling i hofteleddet. Det er viktig for Birk at støttemuskelaturen rundt er sterk og stabiliserer disse hoftene på best mulig måte. Dette påvirker oss også egentlig lite, siden vi er skogsgåere. Jeg tror 95 prosent av turene våre befinner seg i skogen, og har gjort det helt fra vi flyttet hit. Det er fryktelig kjedelig å gå på asfalt, og det tror jeg både vi og Birk synes. Og her er det skog i alle ender, så skog blir det! Grusveier, stier osv. alt er vel bedre enn asfalt... Nå kan vi heller ikke bli redd asfalten. Han blir ikke mer syk av å gå en tur der i måneden. Men vi får holde oss i skogen der vi trives best. Ensidig trasking eller løping på asfalt eller jevnt underlag er ikke bra for noen ;)

Så dette er hva vi har kommet frem til. Jeg håper vi gjør det som er rett, men hunden skal brukes, og den skal brukes variert. Mye skog og mark. Vi har jo kløvet mye med "luftkløv" og Birk er så glad i det. Snart runder han to, og da skal han få en skikkelig Laika (vi har bare en liten en foreløpig, og fikk prøve Thorvald sin fine Laika på Kongsberg). I tillegg fikk jeg kickbike i bursdag. Allerede etter to enkle turer blir Birk ellevill når jeg tar den frem ;) Så som variasjon tror jeg vi skal kose oss med den. Den har jo så store hjul at grus og variert underlag ikke er noe problem.

I forhold til redningshundene ble jeg først litt stresset. For jeg hadde lest i forhold til helsekravene ang HD, men husket ikke hva. Heldigvis kan jeg bruke Birk videre i NRH :) Jeg må avlegge helsestatus osv litt oftere enn resten, men det skal jeg klare. I NRH har de hjulpet meg en del med tankegangen i forhold til denne HDèn. Det er jo en gruppe mennesker som har drevet med hund i mage år. Det var flere av dem som hadde hatt hund med mer alvorlig HD enn Birk, brukt de som normalt og hatt de lenge ;)

Birk har da som sagt HD C på begge sider. Vi ble jo selvfølgelig veldig lei oss. Ett skikkelig slag i trynet rett og slett. Og man begynner jo fort å tenkte hva man har gjort galt, men det får vi legge av oss. Han har HD. Men ingen forkalkninger! Det er bra! Vi får gjøre det beste ut av det. Vi snakket med vår flinke veterinær, som har fulgt Birk hele veien og var også den som røntget Birk. Han mente Birk lå "helt i grenseland" mellom C og B. Det betyr for oss at vi har en mild C ;) Og det er bra! Vi kan selvfølgelig rerøntge, og kanskje få en B, men vi gjør nok ikke det. Det viktigste for oss er å vite akkurat hvor Birk er, ikke en bokstav i NKK dogweb. Vi må vite hvor han er så vi kan gjøre det aller beste for han og ha han frisk så lenge som mulig. Vi har overhode ikke sett noe på han, heller det motsatte. Og fått kommentarer som "han der er det hvertall ikke noe galt med hoftene på". Men det er det nå, og det får vi ta.

Jeg er bare glad han er i grenseland. Og så håper jeg vi gjør det riktige.
(beklager langt innlegg uten bilder, men jeg hadde en del å dele her og nå).

NU! En oppdatering!

Jeg har etter en så godt som inteteksisterende ”blogghøst” lovet å gi et lite tilbakeblikk på hva som har skjedd her hos oss frem til nå;) Det blir nok i all hovedsak i store linjer. Men noe spennende har vi da holdt på med!

Jeg ser jeg faktisk hadde fått delt litt mer enn jeg trodde selv. Vi var jo på Blodsporhelg i november, og fikk oss en egen sporgjeng! Men dette skrev jeg visst om i november ser jeg, så da hopper vi elegant over den.

Når det skal sies skrev jeg i den samme bloggen om at vi har flyttet.  Nå har vi bodd her godt og vel ett halvt år. Birk har tatt flyttingen med den største ro. Jeg var litt spent på det, flytte på saken i verst tenkelig alder. Men han er definitivt ikke preget. Tror han bare er strålende fornøyd med egen hageflekk :D Birk vil ikke inn:P 

Høsten gikk uansett veldig fort. Vi hadde koselig overnattingsbesøk av Marianne og gjengen. Birk fikk farten i rumpa da han plutselig hadde mor og tante som overnattingsgjester;) Men respekt, det har han virkelig!

Noen uker senere fikk vi møte igjen bror Teijo. Vi har ikke sett Teijo siden vi hentet Birk i Marnardal i juli 2011, så det var riktig stas å få han på besøk! Vi gikk opp til ett tjern her i Lørenskog, med gutta løse. De lekte og koste seg så fint! Så stabile og fine herremenn de blir! ;) Og så vanvittig forskjellige de var! ;) Men allikevel brødre!  Dessverre lite foreviget fra den turen, da vi gikk fire mennesker og to glade hunder i øsende pøsende høstregn. Men det gjorde slettes ingenting;)

Vi har også vært hos lørenskoglappen Luna en del ganger på hagelek både i høst og vinter. Luna er ei nydelig bitte liten lappejente( halve vekta av Birk). Hun er et par måneder yngre enn Birk. De leker så fint sammen! Nesten bare finere og finere! Det som er utrolig moro med Luna og Birk er at de leker veldig likt. Og de går ikke lei! Mange hunder kan leke litt og så holder det, men disse to er det ingen stopp på altså! De leker og løper og leker og løper! Så herlige sammen! ;) Har en liten filmsnutt av de, skal se om jeg får lagt den til! ;)

I november mener jeg? Så stilte Håkon Birk igjen. To ganger. Den første runden gikk ikke så bra. Plutselig fikk Birk hetta for høytaleren. Og å få premiert en hund med rød sløyfe som prøver konstant å gjemme seg under dommrerenes bord var en merkelig opplevelse… Birk som ikke er redd for noen ting fikk helt hetta…  og vi taklet det relativt dårlig, da vi ble tatt helt på senga av noe vi aldri hadde opplevd før. Da var det godt å snakke med mer erfarne lappefolket som tydelig mente at dette var en unghundnykke som forsvinner like fort som den kom. Og Birk fikk avslutte dagen i lek med en lappevalp før vi forlot stedet. Så vi avsluttet maks positivt. 

Og sannelig hadde lappefolket rett! Ett par helger senere var Birk igjen påmeldt utstilling. Samme sted, samme skumle høyttaler. Vi ringte ”treneren” vår som vi har brukt på kurs helt fra Birk var liten. Hun mente vi bare skulle ta han med. Dette ordnet seg. Vi møtte opp igjen. Med hovedmål for dagen at Birk skulle ha en positiv opplevelse hele dagen. Han skulle kose seg og ikke være redd! Og hva skjedde? Jo Birk Birkesen stakk sannelig av med sitt første cert! ;) Høytaleren enset han ikke. Vi var så lettet over at han ikke brydde seg om høytaleren, og helt uventet fikk vi sannelig cert og? Med kommentar om at hadde han vært vist bedre hadde han vunnet. Hehe! Moro for uerfarne tullinger som i hovedsak skulle miljøtrene! Veldig stolte av klumpen vår! 

Så nå har lappevenngutta dratt inn to cert. Og de er sjeldent stilt, så det er stas! ;D

Vi var også på Kongsberg nå i Mars. Utstillingsmessig fikk Birk nok en rød sløyfe, og god kritikk. Han ble 3 B H unghund, og det var vi i grunn godt fornøyd med. Jeg tror jeg må skrive en egen blogg om denne dagen, da vi møtte så mange fantastiske folk!

Birk har fått ett par nye naboer siden vi flyttet. Den ene er Eureseren Tuva;) Hun stikker av og kommer til oss. Birk synes det er riktig så stas! Vi synes det er moro så lenge hun ikke har løpetid! Hehe. Selv om det gikk relativt uproblematisk det og! ;) Vi kan gå opp å leke med Tuva når vi vil, og det er veldig koselig!

I tilegg har Birk lekt med Buzz (flat) som vanlig. Eller vært med Buzz er vel mer riktig? Men han er så leken og kattunge rundt Buzz at selv den staute karen må nesten leke litt med tullingen. Buzz er så kul synes Birk! Et stort forbilde for en liten valpeklump ;) Selv om valpeklumpen har blitt stor er det enda like kult å fotfølge Buzz i alt han gjør.

Birk har også fått en ”ny” kusine. Samojeden Tiril på ett år. Hun er ikke den mest lekne, men det hender da han klarer å lure henne litt ;) 

I julen var Birk på Eidsvoll, og nyttårsaften ble feiret på hytta i år.  Det var veldig deilig og han lå og sov seg gjennom hele bråket. Fantastisk deilig med rolig hund som ikke var redd. Så den tror jeg kanskje vi gjentar flere ganger altså! Dagen startet med en lang god tur i skogen, etterfulgt av nydelig mat og kos. Her er et lite bilde av snølykten vi laget før nyttårskvelden. 

Ellers har jeg og Birk begynt å trene med Norske redningshunder. Der trener vi nå to ganger i uken. På hverdagskvelden har vi stort sett en lydighetsøkt. Eventuelt prepping på momenter innen rundering, apport osv. Jeg kjenner vi har veldig godt av å trene aktivt med en gruppe fast. Birk har blitt enda mer våken i forhold til meg generelt i hverdagen, og det er jo bare gøy å trene når man har en veldig motivert hund og i tillegg får masse skryt;) Så NRH krever mye tid og arbeid. Men det er riktig gøy altså!

En dag i helgen er vi ute og søker opp figuranter. Dette er nok den beste delen av det hele synes Birk. Her kommer alle hans favoritter inn i en og samme øvelse ;) Han elsker det virkelig! Og det er så gøy å se ;)

Birk med sitt NRH elevtegn.

Vi har blitt testet i litt forskjellig etter at vi begynte der, og tror vi ligger ganske godt ann altså!;)  Vi har blitt stemplet som meget lovende :D (Stoooort gliiis) Birk har visst alle kvaliteter de ønsker. Han ELSKER folk! ELSKER lek. Han er lydig, våken og oppmerksom. Og han liker å jobbe og er ekstremt lettlært! Vi er jo helt i nybegynnerfasen. Det tar jo rundt to år å få godkjent hund, men vi har startet. Og om vi fortsetter vil tiden vite. Dette tar MYE tid. Men vi koser oss med det så lenge vi kan tenker jeg! Flinkeste lillegull!

Det er litt morsomt når man kommer blant alle bruksschæferene, retrievere og springere med sin glade lapphund. Men når de naturlig var litt skeptiske til en rase som kanskje ikke er ansett som typisk NRH hund er det jo ekstra stas når man gang på gang klarer å imponere dem stort. :D ” Var det finsk lapphund du hadde sa du? ” hehehe. JAPP!

Vi har jo selvfølgelig sider vi må jobbe med her vi og… pr nå jobber vi inn apporteringen ( uten kommando, da den skal videreutvikles i søk og rundering). Og Birk synes at løsbittet er så utrolig kult at han helst vil ha det og tusle rundt med selv. Han elsker å bære det:P Men utgangspungtet er jo godt. Han slipper det ikke :P Og vi har jobbet mye med det. Så den sitter nok snart!

I tillegg er Birk for glad i hunder, og for glad i folk :P Men jeg kunne hatt verre ”problemer ” å jobbe med :P hehe. Jeg er evig glad så lenge jeg skal jobbe med å kontrollere en veldig glad hund, og ikke noe annet. Så frem mot et eventuelt apellmerke for å komme videre har vi litt av en jobb! Men jeg ser stor fremgang! Og det er så gøy! Nå sitter innkalling på hund stadig ute på tur. (vi jobber mye med det om dagen). Og det er jo en fordel når vi kommer til å begynne å jobbe med fellesdekk osv. fremover :P :D Jeg må kunne kontrollere han ved hunder selv om de er superkule! ;)

Og tro det eller ei! Av treningsgruppen på to bruksschæfere, tre retrievere og to springere så er det lapphunden som er lydløs. De andre bjeffer mye, og har mye lyd. Både før arbeid, i vente på arbeid og under arbeid. Dette er jo hunder som elsker å jobbe… Men lapphunden, den er lydløs! :D Verdens fineste lille stolthet!

Nå er det en stund siden jeg skrev det over her, og vi har kommet mye lenger med NRH, det er fortsatt like moro. Transportene med løsbitt er nå så godt som i orden. Vi har satt sammen en del momenter, og nå kan Birk rundere, finne figuranter, hente løsbittet, levere til meg for så å finne figuranten til meg når jeg ber om påvis… Birk elsker det! Han løper så fort han bare kan, og alt er så stas! Foreløpig får han relativt enkle oppgaver, men vi kan avansere ganske fort. For han tar dette enkelt. Vi er nå ganske nærme det nivået som hunder som har vært med fra de var valper ligger på. Og DET er stas!

I tillegg må vi trene mot apellmerket. Vi har begynt å jobbe med finpuss på lineføringen. Og vi har startet med fellesdekk. Det synes jeg var veldig moro, og Birk gjorde det overaskende bra! :D Jeg trodde først det var en umulig øvelse for oss, og rynket nesa når jeg fikk beskjed om å hente Birk til ett fellesdekk med seks andre hunder. Var helt overbevist om at bøllegutten på 22 mnd med en heftig mengde fluer mellom øya ikke kunne beherske seg og spinne mellom alle hunder og be opp til dans, men det gikk supert! Han lå så rolig! Trening er gøy!

Påsken har blitt tilbrakt hjemme i år, pga jobb. Men vi har tatt oss tid til å utforske nye turer i området nesten hver dag. Bildet nederst her er fra Bjønnåsen i Rælingen, for de som er interessert i litt historie om stedet der motstandsfolk feiret 17 mai under krigen osv,  kan de lese mer her http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8nn%C3%A5sen. Utforsking i nærmiljøet har vært veldig spennende ;) Alt fra topptur i Rælingen til turer i østmarka og nordmarka, til betjente hytter, fine vann og kjente steder ;) Vi bor i grunn ganske godt plassert nærme alt sammen;) 

Birk ble HD rønget før påske, så vi venter spent på svar om det!

Følte min lille oppdatering gikk over i skryteblogg.. Men en sjelden gang må det være lov? Ellers koser vi oss resten av dagene veldig mye i skogen med Birk. Den perfekte avkobling hver dag for både han og oss ;)

Birk på påsketur til Bjønnåsen i Rælingen. Vi bor litt til høyre for bildet.